Daniels Night Out

I går fikk jeg smake litt av stemninga av Trondheim. Mesteparten av dagen satt jeg hjemme... det kan ha noe med at jeg sto opp nesten halv tre (utslitt etter togturen og døgninga døgnet før) men også litt med at jeg egentlig ikke kjenner så mange her borte enda, og i tillegg er buss gaaanske så dyrt.



Etterhvert ble det litt kjedelig å bare sitte og kope, så jeg bestemte meg for å stikke på butikken og kjøpe litt survivalstuff når det kommer til kjøkkenveien. Dermed kjøpte jeg:

• En 3 liters kjele


• En middels stor stekepanne


• En kokkekniv


• Et bestikksett


• Et sett med seks (longdrink) glass


• En pastarøre


• En vanlig stekespade (I plastikk)

(Kan du, kjære leser, finne noe som mangler?)

Så møtte jeg noen bekjente fra Trialeir. Ikke tilfeldig altså, jeg visste at de var i området, og de visste jeg var i området, og vi hadde bestemt oss for å møttes for å ta en tur i Violence Studentby. (Voll Studentby altså, hvis du er skikkelig åndssvak). Vi satt litt her og prata, og gikk etterhvert over til Marte, en jeg kjenner fra litt diverse stæsh, som LIV-kurs, Trialeir oooog gjennom andre.

Så lagde jeg mat! Det var litt kult, jeg sto på fellesarealet og stekte opp bacon og pølser, og følte meg som en skikkelig premiecheff... maten ble ikke grusomt verst den heller... men det ble altfor mye! 1/3 ligger igjen i kjøleskapet og skal brukes som kald, men gyldig, mat idag.

Men, så til poenget... Jeg dro til byen! Ikke bare dro jeg til byen... jeg dro PÅ byen

En kjapp gåtur fra Samfundet stabla jeg meg inn på Den Gode Nabo, hvor jeg skulle møte Johanne og hennes kjæreste Ole Jørgen. De satt allerede ute på en flytebrygge med utsikt til Nidarosdomen. (Det er forresten en helt sinnsykt flott elverekke, med en fin sti rett ved... tror jeg må ta noen sene gåturer i fylla der jeg altså... det var utrolig rolig og trygt og vakkert... (nå høres jeg litt ut som Ari Behn))

Hendelsesforløpet videre var ikke noe unikt... Det var prat om høyt og lavt... sverging om evig troskap og livslange vennskapsbånd (noe som er ganske koselig), prat om filmer, øl, fotballag, osv.
Jeg drakk til sammen 4 øl... så vidt jeg vet, og en vodkadrink... og svei effektivt av 300 kr... femti ekstra hvis du regner med nattbussen hjem.

På vei hjem skjedde det derimot noe sykt. Jeg kommer inn på en seven-eleven for å kjøpe meg en donut, og stiller meg i kø. Bak meg står det to stykker. En dame på et sted mellom 30 og 40, og en gutt, kanskje et par år eldre enn meg, som tilfeldig står og prater sammen. Han er nok ganske full, hun har kanskje tatt et par drinker eller øl. Han spør om hun er på vei til byen, og hun sier hun er på vei fra byen og at festelivet var slutt for henne for en del år siden, jeg kobler litt ut av samtalen, men når jeg kommer på igjen, har en andre dame joina samtalen. (Jeg tror det var henne, men husker ikke helt) Hun sier at denne gutten ikke akkurat er svigermors drøm... heller svigermors våte drøm, og at hun heller så for seg HAN der som en svigermors drøm. Jeg kjenner en mental pekefinger peke mot meg, snur meg, og ganske så riktig. Her står en helt tilfeldig dame og mener jeg virker som en svigermors drøm... jeg takker, smiler og går.
Du verden...

Deretter går vi denne elvesrekninga tilbake, kræsjer hos Johanne et par timer mens jeg venter på nattbussen, og lar tiden gå ved å drikke whisky (blant de tre glassene jeg tok var det søren meg en tolv år gammel whisky... smaksløkene mine har dårlig samvittighet enda) og å spille Buzz.

Klokka tre er jeg forsynt og løper bort til nattbussen som stopper omtrent 3 minutter unna leilighet. O' lykke! Jeg legger meg og sovner, mens jeg kjenner rommet svirre i sirkler rundt meg.

Og dette har på en måte blitt en ny virkelighet... det er snålt ass!