La oss finne noen grunner! (haha! se på Gunnar, så rare ører han har)

Hei alle sammen! Jeg skal klage og kjefte litt igjen... det er noe jeg syntes er helt fantastisk teit.
Et stort problem på skolen, som sikkert alle vet, er dette med "mobbing". Mobbing er et relativt vagt tema, men det innbefater at en person blir rutinemessig trakkasert av en eller flere folk. Den største måten å definere mobbing på, er at en person som har et mye større maktforhold til noen gjentagelig plager dem.
Dette er noe som går veldig mye ut på stakkars håpefulle barn og unge, det sliter på karakterene, det utløser depresjoner og i sjeldne tilfeller går det så langt til selvmordstanker (og selvmord)
På skoletrinnet er det vanligst at mobbing starter på ungdomskolen (selv om barneskolemobbing også blir gradvis mer vanlig ettersom barna blir eldre).
Vi blir så fortalt at mobbing avtar gradvis etter ungdomskolen, og at mennesker "modnes" etterhvert.
Skal jeg si dere noe?
TOTAL FAKKINGS BULLSHIT!
Jepp, nettopp det skal jeg si dere.
Hvis dette er sant, hvordan kan man da forklare at lederen i den organisasjonen som skal sørge for at norske menn og kvinner i arbeidslivet blir tatt godt vare på selv bli anklaga for å ha trakkasert og mobbet mennesker rundt seg... wow... det er jo kjempeflott.
ifølge denne Dagbladet Artikkelen sier professor i atferdsforskning, Erling Roland at "Mobbing på norske arbeisplasser er like vanlig som mobbing blant elever på skolen", noe som betyr at det vi i barne- og ungdomstrinnet kan bortforklare som identitetssøken, hormonproblemer og barnslige streker plutselig har strukket seg til langt over 40 år... prøver noen å fortelle meg at 40 år gamle flintskalla menn med mercedeser og sigarer fortsatt ser etter sin identitet, samtidig som hormonene raser og tiss-bæsj-promp-alderen fortsatt sitter inne? Jeg håper ikke det, for det hadde nesten blitt for patetisk.

I 2002 (tror jeg) undertegnet Bondevik det han kalte "Manifest mot mobbing", hvor han kom med den helt utrolig modige påstanden at innen et par år skulle mobbing være slutt på skolen... ikke bare redusert, eller tatt tak i... men SLUTT! FINITO! FIN! OVER! Vel, gratulerer, kjære Bondevik... du har sannelig satt dine mål. Ikke bare løper ungdommer rundt og rakker ned på hverandre med alt de har av sintord og fornærmelser. Nå gjør ansatte, sjefer og oversjefer det samme...

Jeg har lyst å si litt om min egen erfaring om mobbing. Jeg har vært så heldig at jeg har sluppet det meste, (tross av mitt snåle utseende, outsider-tendenser og lite vilje til å røyke/drikke/PAAAARTAAAY), jeg husker enkelte situasjoner på barneskolen og ungdomskolen, men ingenting veldig alvorlig (med mindre jeg har helt fortrengt det da)
Derimot vet jeg at det var der... hele tiden. Det var alltid noen som var litt større og sterkere og tøffere, og dette visste de... veldig godt, og jeg tror nok stakkars uheldige sjeler, mye mer uheldige enn meg, har fått føle disse menneskenes "vrede".

Vi ble fortalt at det var null-toleranse for mobbing, at vi skulle si ifra så fort vi kunne og at mobbing gikk over rundt videregående alder. Vel, som jeg har opplevd fra andre, så blir ikke mobbing tatt på alvor, de som sier ifra blir sett på som sladrehanker, og folk går rundt og mobber hverandre langt opp i pensjonsalder. Hvordan forventer egentlig den norske befolkning at barna skal slutte å plage hverandre, holde hverandre i hendene og synge sanger, når de selv slenger dritt til hverandre som om det ikke var noen neste søndag?

Titellen på dette blogginnlegget er "la oss finne noen grunner". Beklager... jeg kan ikke finne noen grunner. I det fantastiske landet Norge, som har rent vann, moderat forurensning, god økonomi og lang levealder, så burde ikke det være et problem at folk ikke klarer å leve sammen, men det er det altså, og i deres ydmyke bloggskrivers ærlige mening er det sannelig på tide at vi skjerper oss, alle sammen!