torsdag 30. november 2006

Lang dag, men ganske kjapp allikevel

Idag har vært en lang dag, men den har gått ganske raskt også. Jeg har jobba seks timer i barnehage idag, og det gikk jo egentlig veldig greit. Eneste var at jeg kom nesten en halvtime for sent, da barnehagen lå på Revetal, og jeg først måtte finne ut hvor den var, for så å faktisk komme meg dit. Lederen tok det med godt humør etter at jeg hadde unnskyldt med lenge og udmykt (Det var tross alt bare min andre dag på Adecco, og det er teit å gjøre feil de første gangene)

Det skal også sies at jeg ikke har kjørt en så behagelig vei som veien til Revetal på lenge. En mil med deilig landevei uten biler og behagelig musikk. Det var noe av det jeg gleda meg mest til før jeg var ferdig.

Deretter bar det til muttern, som hadde bedt meg til middag i anledning å treffe hennes nye kjæreste. (Yes, mamma får oftere kjæreste enn meg, det syns jeg er litt flaut for min egen del)Selv om det var en hyggelig middag, fikk jeg en ganske lite hyggelig nyhet, katteungene våres (som ikke er så små lenger) må i løpet av morgendagen bøte med livet... vi har ikke funnet noen eiere, og mamma begynner å bli drittlei.
Og dette leder meg til dagens spørsmål, er det riktig at dyr sine skjebner skal ligge i noe så triviellt som at "de er litt i veien". Jeg sier ikke noe stygt om mamma, for dette er nok ikke en avgjørelse som hun tar uten å blunke og tenke over det, men likevel, jeg syns bare det er litt teit at vi mennesker skal oppføre oss som at dyr er et leketøy vi kan leke med til vi blir leie, for deretter å ta livet av dem. Men nok om det. Etter middag bar det rett til kuffen, hvor jeg valset inn i min (syns jeg) fantastiske barnehagedress, hyggelig utlånt av fattern.
Spillebulekveld var dagens kveld, og jeg spilte rått på Texas Hold-em, og tapte alle de surt tjente monopolpengene mine på ett feilslått veddemål, hvor jeg tapte mot en med-kuffis i håndbak. (Hører jeg noen rope "FILLERN!!")
Deretter bar det hjem.
Det har altså ikke skjedd så veldig mye spennende, men sånn er livet. Jeg prøver å finne på eksistensialistiske ting å si, men kommer ikke på noe i det siste. Vit dog, kjære lesere, at hvis jeg får noe å prate om, så skal jeg sannelig gjøre det også. Jeg møter på mennesker og hendelser som gjør meg harm og/eller tankefull, og tro ikke dere slipper unna da
Så, inntil neste gang: Sov godt kjære lesere! Sleng gjerne inn en liten kommentar hvis det skulle være ønskelig!

Ingen kommentarer: