Min reise tilbake til gamlastaden

Vel, om noen har fulgt med meg personlig i det siste, så vet de kanskje at jeg har fått meg leilighet som er både bedre beliggende både i sammenheng med Samfundet og sentrum. (Som er det mest aktuelle, da det er da det IKKE går buss hjem fra byen) og hvor jeg bor sammen med litt mer bekjente folk, hovedsakelig fra tv-en. Litt mer personlig og trygt enn Voll, (og billigere). Dette er veldig digg, men det medfører noe som jeg aldri egenhendig har vært med på før. Nemlig UTFLYTTING!

Utflytting er skummelt på en del måter. Hvordan skal jeg få flytta min samling med filmer, bøker, blader, asjetter, glass, kniver og gafler. Etter at dette mot formodning ordner seg, hvordan skal jeg klare å gjøre leiligheten min så ren ogpen den var engang i tiden (men som ikke har vært siden... ca når jeg flytta inn). I tillegg til denne lille kilden å bekymre seg over, er det litt ekkelt å faktisk dra fra hybelen sin og å være borte i en måned. Tenk om man har glemt noe som kan mugne, og kommer tilbake til en nyutviklet sivilisasjon av uidentifiserte arter som alle har oppstått i bunnen av det som en gang var en bolle med frokostblanding. Tenk om man glemmer å lukke vinduene eller låse døra, og kommer tilbake til en bånnribbet hybelleilighet (som forøvrig fjerner de største problemene med punkt 1: Utflytting), eller tenk om man plutselig får en telefon som sier at nå må man pelle seg opp dit og flytte ut, for nå skal en liten kinesisk dame fra Frankrike flytte inn.
På grunn av disse urohetene var jeg ekstra nervøs for å dra hjem. Det var liksom litt mer å tape på å være hjemme lenger. Om man glemmer noe så er man, på godt norsk: Buttfucked.

Jeg sov ikke så mye i natt. Jeg la meg klokka fire, og skjønte i sekstiden i natt at jeg nok kunne glemme å prøve å få til de tre timene med søvn. Jeg satte på en Wes Craven-klassiker "Summer of Fear" siden jeg kjøpte tre filmer fra han, og ikke har sett annet enn "Wishmaster" så langt. Det funka, trøtt og nervøs som jeg var, men det funka.

Ihvertfall, dagen min var dermed ganske smooth, og jeg hadde gaaaanske god tid til å gjøre alt det jeg skulle på morgenen før jeg dro. Bagasje ble sjekket og ting ble lagt til. Bagasje ble sjekket igjen, og igjen, og jeg kunne fornøyd konkludere med at jeg hadde fått med meg alt jeg trengte. Sulten som en bjørn og trøtt som et muldyr så stakk jeg bort på butikken og kjøpte en pose med boller og en kartong med is-kaffe, i tillegg til et pondus-blad (Det er slutt mellom Jokke og Camilla... WTF???).
Etter litt pauseslækkings, siden jeg fortsatt hadde urovekkende god tid, satt jeg igjen med en bolle som jeg nesten glemte igjen i leiligheten (les: uidentifiserte arter), men i siste øyeblikk dro jeg den med meg.

Bussturen fra Voll til Sentrum og flybussen forgår i stillhet, det spennende skjedde når jeg kom fram og etter at jeg sjekka inn bagasjen. Jeg skulle nemlig gjennom sikkerhetskontroll, og dette pleier stort sett å være en ganske smertefri opplevelse, men ikke helt idag. Jeg tok av meg alt som skal slå ut på detektorene, og rotet gjennom lommene for å ta ut lommebok, nøkler, mp3-spiller, alt det der. Så går jeg gjennom, og hva skjer? PIP PIP! Jeg tror at uansett hvor sympatisk og allright man ser ut, så er vaktene ganske raske på å fly bort til meg, for hun kom rett bort og sa ganske stramt at hun måtte sjekke meg. Hun førte denne lille lommelyktlignende saken over meg her og der, og innimellom ga den fra seg ganske ekle pip som hun ikke så ut til å reagere på. Plutselig pep det ekstra mye rett ved det høyre låret mitt. (Hun sjekka faktisk hatten min også, det var litt kult), jeg prøver først å bare klappe meg på lomma for å se hva det kan være, og kjenner ingenting. Hun prøver igjen. PIP PIP. Jeg putter hånda mi nedi, og tar opp, ikke EN, ikke TO, men TRE lightere... wow... prøv å bortforklare det. "Ja, jeg bare glemte at jeg hadde TRE lightere i lomma", men jeg hadde faktisk det, i min evige trøtthet, og lomma mi må ha vært videre enn jeg trodde siden jeg faktisk ikke klarte å kjenne det.

Hun fører metaldetektoren over igjen. PIP PIP. Jeg begynner å bli svett. Jeg kjenner i lomma mi, og langt der nede kjenner jeg en liten papirbit, jeg tar den opp, og det er sånn aliminiumspapir. Hun fører detektoren over meg igjen. PIP PIP. Hvaskjera?!?!? Jeg rekker ned hånda mi leeengst nedi lomma, og der finner jeg den lille jævelen. En fakkings 50-åring. Den slår straks ut på aparatet og etterpå er jeg fin.
"tilfeldigvis" blir jeg også bedt om å få databaggen min sjekka. Vakta forsikrer meg om at det er en stikkprøve, men jeg tror nok at det at jeg måtte sjekke lommene mine fem ganger før jeg fant kilden til den første testen kunne ha noe med saken å gjøre. Selvsagt er jeg ren for bomber, våpen og krutt, så jeg er ikke grusomt nervøs. Han ser igjennom. Takker, og jeg går (endelig!) videre innover.

Så! Dagens andre store høydepunkt. Jeg er ingen spesielt høy mann. Jeg rager omtrent like høyt (eller lavt) over bakken som en litt under gjennomsnittsjente, og til nå har det ikke vært et kjempestort problem, men idag fikk jeg virkelig føle hvordan det er å være vertikalt utfordret. (Props til Safet for å coine det. Jeg tror det var han ihvertfall). På narvesen så jeg en bok jeg hadde sikla på en stund. "Frelseren" av Jo Nesbø. Hvor står den? Øverste hylle som sikkert var sånn to meter høy, og ikke bare det, men også ganske langt inne på selve hylla. (Frelseren er åpenbart en populær bok i disse dager). Jeg har faktisk ingen mulighet til å rekke den, og om jeg hopper vil jeg ha en god sjanse til å rive ned hylla, bli sett på som alkoholiker og nekta å fly, så det var ikke et alternativ. Hva gjør jeg? Jeg kan selvsagt velge, av prinsippielle årsaker, å ikke kjøpe boka og ringe Norsk Integritetsforbund og klage på denne horrible diskrimineringen av korte, men jeg velger å se på det som en mildt tragi-komisk (10% tragisk, 90% komisk) situasjon. Jeg spurte dama bak disken om hun kunne hjelpe meg, og hun går rett bort og tar boka ned for meg. Jeg følte meg som en treåring.

Resten av bloggposten skal oppsummeres i listeform:

• Sitte og vente på flyet. Lese "Frelseren"
• Sitte og vente på at flyet skal komme fram. Lese Frelseren
• Lure på om ikke det var litt vel mye risting for å være en så varm dag (I retrospekt)
• Gå ut av flyet og finne bagasje
• Vente på fattern
• Kjøre hjem
• Gå på do
• Spise mat
• Dra på kuffen og løpe. (det var digg, faktisk!)
• Dra hjem
• Ta litt kosetid ute med en øl og en sigarett, og "Frelseren"
• Se "Rovdyr" (Mulig jeg kommer ut med en analyse av filmen for å teste mine egenskaper på feltet)
• Skrive denne bloggen.

Dette har da vært min dag idag, og jeg kjenner at skrivelysten er tilbake, noe som er ganske digg, egentlig!
Håper du har kost deg med denne posten. I'll be back!