torsdag 22. januar 2009

Denne er til deg, Thomas!

In sy jkæewe swbbw nws swr dleare ap we sy jyk.

lørdag 27. september 2008

Blessings of Kentucky and Myspace, and of course, dear Jessica.

So. I'm now writing my first blogpost in English. Some may find that strange, since I generally write in Norwegian. This are two reasons why I do it like this, both of which are fairly well linked.

Number 1 (The secondary reason) is that writing in Norwegian gives a fairly limited base of readers. Faithful, I will add, but limited.

Now comes reason number two:

As some may know, my book of love is about as thin as the list of religions that never harmed anyone. For the past... nine years of so, i've been single, so frankly, i've been single for all of my life (when you take into account what a relationship really is)

This might just have changed though, if only for a tinsy winsy bit: (but it's a bit more than that, luckily)

Right! So for all you Norwegians who haven't been introduced. Meet Jessica! A 19 year old girl studying films in Kentucky.
I met Jessica on Myspace (of all places) about a year ago. While we hadn't had too much contact for the past year or so, she suddenly showed up and asked who I was, I didn't remember who she was either until she mentioned her nickname, and then it came to me like an epifany.
She was the extremely cute girl that I had talked to about a year earlier! That was my first thought. Anyway, we kept talking for a month or so, maybe a little bit longer. And in that time I have decided that Jessica miiight just be the single most excellent person on this earth. (No offense to all you other people I hold in high regard. Don't be sad!)

I won't get into too much detail, and I wouldn't go as far as to call us a couple, (though the lord knows I wouldn't mind), however she knows everything I'm writing here, so dear reader, you judge for yourself.

Some may find it iffy that Daniel has to search halfway around the earth to find a girl, but I tell you now, I haven't felt this happy in a long time. I feel complete, so to speak, and it is, (and yes, I am directly adressing you now Jessica, and hoping that you're reading) all because of you!:)

So. I will update my blog on english from now on, and give all you readers a little update on how things go, and also so that Jessica can be sure that I don't give out any false information! (I don't lie!)

And Jessica. You're a sweetheart!:) I hope you don't mind I tell whomever is interested. I don't have that many readers anyway :P

torsdag 21. august 2008

Nytt kamera!

Hurra! Jeg har fått nytt kamera.
Det er et Sony EOS450, og er visst et av de bedre speilrefleks(!!!)kameraene ute nå. Hvem bryr seg om hvordan bildene blir, så lenge man får den flotte lukkerlyden (Av en eller annen grunn er det en av de mest behagelige lydene som finnes)
Kameraet ser omtrent slik ut:
Ganske fint altså! Regn med massemassemasse bilder framover (så fort jeg lærer meg å bruke det, selvsagt!)

torsdag 31. juli 2008

Selger på Siba

Det er offisielt. Jeg har blitt en respektert mann som medarbeider på Siba!
Hurra!:D

søndag 27. juli 2008

En varm sommerdag i Trondheim

Nå sitter jeg ute på verandaen (Jeg har en veranda, jeg skal forklare videre nedover) og nyter siste bit av sola på denne siden av huset (også videre nedover) Det er rett og slett uforsvarlig å sitte inne nå, for det er så sinnsykt varmt!

Et par oppdateringer er kanskje greit å få på plass:

Nr. 1: Jeg har flytta! Jeg er offisielt ikke en del av Voll Studentbys faste inventar lenger, men har flytta inn i en leilighet-transformed enebolig, hvor jeg skal dele halvparten av huset med seks andre. SEKS andre. Jeg betaler (inntil videre ihvertfall) 3000 i måneden, inkludert strøm, kabel, internett, bar og jakuzi, men samtidig må jeg også bo på rom sammen med en gentlemann med navn Per.

Nr. 2: Jeg har kanskje sikra meg jobb. Det er litt kult, og hvis alt går bra, så blir jeg en tjenestemann for Siba, hvor jeg kommer til å sitte i kasse og/eller selge elektronikk og hvitevarer. Jeg tror aldri jeg har vært så hypp på en jobb før. Så jeg håper! Jeg håper!

Nr. 3: Jeg er på twitter! Legg meg til på www.twitter.com/gnomheim. Små raske oppdateringer der, forhåpentligvis!

Vel. Det var alt for denne gang. Ciao out!

mandag 23. juni 2008

De dagene...

Noen gang opplevd at alt går dritt på en dag?
Du forsover deg. Bussen kjører fra deg. Du kommer to og en halv time på jobb, og på jobben er det generelt dårlig stemning fordi... rett og slett fordi. Så kommer du hjem og finner ut at strømregninga du trodde var betalt slett ikke var betalt, og ekstragebyret i tillegg svir ut det du har i lommeboka? Du får en telefon om at noen har finni ut at katten din er død, og på grunn av det så gjør kjæresten din det slutt fordi du aldri hadde noen knack i å passe på dyr. Kameraten din stikker av med jenta/gutten du så på som den aller mest perfekte, og skryter hemningsløst av den ville sexen de har?
Og alt på en dag? Dritt!

MEN!

Idag har jeg opplevd det nøyaktig motsatte. Jeg har opplevd en dag hvor det meste ser ut til å klaffe 2000 prosent. La oss se. Først av alt så klarte jeg å selge for 4750,- på jobben, noe som gir meg en drøy provisjon på 475 (10% altså). Jeg vinner et gavekort på 100,- i salgslotteriet og blir ikke nederstemann på salgslista. Plutselig ringer en kompis og forteller at vi har finni leilighet. Litt dyrere enn den forrige, men hey! Den har boblebad! Og alt er inkludert i leieprisen. Wohoo! Så kommer man hjem, og finner ut at man har fått 8500 kr tilbake på skatten .Woohoo!

Det neste som må skje idag er vel at jeg får meg en bedre halvdel!

En skikkelig skikkelig god mandags blues, med andre ord!

søndag 15. juni 2008

Ensomhet

Japp. Det er et ganske emo-tema, og jeg må jo si at jeg med såpass mange venner, bekjente, og et rimelig stort kontaktnett så finnes det ikke mye jeg kan klage over når det gjelder ensomhet.
Men!
Om det er en vond følelse som følger en hele livet, så må det være ensomhet. Jeg kan se for meg folk i absolutt alle aldre opplevele den vonde følelsen av å være den eneste i hele verden. Gamle, voksne, unge voksne, ungdommer, barn! Det finnes ikke en eneste person i verden som ikke har opplevd ensomhet på en eller annen måte. Det er jeg sikker på. Selv i en svær folkemengde kan man føle seg ensom.
På en side som heter PostSecrets, hvor alle og enhver kan sende in brev (av den klassiske typen) med en hemmelighet, gjerne postet på et postkort som er laget på en måte som passer til hemmeligheten. Bare dette er utrolig fascinerende, og når jeg så gjennom denne siden kom jeg fram til dette postkortet:




Jeg skal innrømme at jeg fikk nesten en tåre i øyet av postkortet. Jeg vet ikke hvor gammel denne personen er, eller av hvilket kjønn. Men jeg har ingen problemer med å se det for meg at det er en ung mann eller dame. Og de er ensomme.
Når jeg kom til Trondheim, sto jeg med unntak av et par venner (Kanskje spesielt Johanne) helt på bar bakke, og med litt uflaks kunne jeg sikkert ha endt opp nettopp som denne personen her.
Jeg har dermed en liten takkeliste:
Faddergruppa mi: En kjempegjeng som jeg trivdes med fantastisk den første uka. Det var trist at kontakten stagnerte litt, men jeg digger dere alle. Håper på en ny fest igjen.
Folka i andre etasje på Voll Studentby C bygg: Jeg vil savne filmkveldene. Håper på å holde kontakta oppe.
Student-TV: Wow... jeg tar denne til sist fordi den dominerer hvordan livet mitt i Trondheim har vært. I et tidligere blogginlegg skrev jeg: "Jeg har vært på intervju idag, om å få være med på Student-TV crewet... jeg vet ikke hvor gode sjansene mine er til å være med... men jeg håper... jeg håper!"
Jeg visste ikke hvordan det skulle gå. Men bare et par dager senere fikk jeg en telefon, og i følgende blogginnlegg fulgte triumfmarsjen.
Jeg aner ikke hvor jeg hadde vært idag uten Student-TV. Jeg er ikke den beste tv-makeren, men jeg kommer meg sånn sakte men sikkert. Men folka der! Fyttekatta. En så sammensatt ansamling av bra folk på et sted skal man lete lenge etter. (Jeg trodde det var umulig å få så mange bra folk som Kuffen bestod av i samme rom etter at jeg dro derfra, men der tok jeg feil)
Jeg mangler ord på hvor glad jeg er i dere (og jeg skriver dette klinkende edru), og hvor takknemlig jeg er for at Egil tok meg inn i kultur, på tross av rotehuet jeg er.
For jeg er sikker på at uten dere, folkens, kunne det like gjerne være meg som skrev det postkortet der oppe.
Om jeg skulle gått inn i en religion, så ville jeg valgt Studenttv-ismen. For dere er mine fakkings frelsere :).
Så dermed... takk folkens! Jeg ser fram til et genialt år sammen med dere til høsten!