Ja... jeg skriver ikke så ofte inni her... jeg vet det, det er teit og synd, men sånn har det blitt.
Hvis du har fulgt smågodt med, så vet du at jeg har kommet inn på Filmvitenskap på NTNU i Trondheim. (Gamle drømmer may yet to be real) Vel, om ikke lenge har dagen kommet. Dagen da jeg offisielt forlater reiret og drar ut for å se meg rundt i verden... en handling som tilsvarer å pakke et par dagers matrasjon inn i et skjerf og ta det på ryggen, bare at dette skjerfet er byttet ut med en stor bag, og i tillegg en billast med ting som data, tv og Xbox.
Fredag den 10, klokken 06.01 reiser toget mitt fra Tønsberg, og omtrent klokka ti på 3 har jeg ankommet Nidaros. Det er da et faktum at venner og bekjente jeg har kjent for lenge siden, og nesten akkurat har rukket å treffe vil, ihvertfall i midlertidig grad, tilhøre fortiden, istedetfor den nuentlige nåtid, som de alltid har gjort.
Jeg bygger opp et liv fra scratch, nærmest. En ny utdanning som har lite med tidligere utdanning, egen leilighet, egen økonomi, og med hederlige untak nesten helt nye venner... ganske så sykt.
Så hva skal jeg føle? I høyeste grad føler jeg meg grusomt spent... jeg mener... gå og legg deg førsteklasse videregående... om det var merkelig å danne seg nytt klassegrunnlag, så er det søren meg rart å måtte danne seg helt nye gulv å stå på. Jeg kan dog ikke føle annet enn litt vemodighet også... de siste månedene har jeg på en måte utviklet nye vennskap med folk jeg følger meg skikkelig vel med, men nå er det ingen sjanse at jeg liksom kan få enda en vennegjeng, for nå drar jeg jo. Forhåpentligvis kan MSN, du kjære velsignede verktøy, være en god støtte i å holde kontakten med folk.
Forhåpentligvis hjelper denne omveltning i tilværelsen meg til å skrive innpå her mer... og kanskje i større grad inkludere bilder, og sånne flotte greier alle andres blogger ser ut til å ha. Men den som lever for se!
Inntil da! Cheerio, gamle og nyfunne venner! Takk for alt for denne gangen, og er jeg helt sinnsykt heldig, så kanskje får vi en nyvunnen kontakt en gang i tiden!
Igjen... den som lever for se!
*Daniel logs off*
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar