Kultur-TV

Jepp, dette er en direkte oppfølger til forrige bloginnlegg.
Jeg er nå innlemmet i Student-TV gjengen, og er med i Kulturredaksjonen! Praaaise:D
Hvis noen av dere leser dette, TAKK! TAKK!!! TAAAAAKKK!!!!!!

En nede, tre igjen

Vel, da fikk jeg den første telefonen. Jeg har ikke kommet inn på LØK, Lørdagskomiteen... iiik!
Bare tre sjanser igjen!

Ansvarsfølelsen utbrer seg

I dag skjedde det en morsom greie... eller... det kan ha vært idag, eller det kan ha vært i går... jeg slet litt med å sove inatt, og derfor var morgenen ganske tussete. Ihvertfall så gikk det plutselig opp for meg at... "fy sheize. Ikke bare bor jeg alene i en by jeg såvidt har vært innom før. Ikke bare bor jeg i min egen hybel, med eget ansvar til å betale regninger, holde meg selv fôra. Ikke bare har jeg forlatt absolutt alt jeg hadde av venner (Untatt Johanne da, selvsagt) for et nytt sted. Jeg bor også i Norges tredje største by... og det føles herlig!" Så smilte jeg litt for meg selv over den tanken at jeg overhode ikke har noe imot dette. Det er selvsagt rart at foreldrene bor langt langt unna, og at det er helt opp til meg selv å finne nye venner, men likevel så sier hele kroppen min ifra om at det var på tide jeg fant mitt eget krypinn et stykke unna, så jeg alene kunne lage meg et slags nytt grunnlag.
Ikke tro at dette er noe imot noe tilbake i Tønsberg altså, men det er på en måte min selv-ansvarsfølelse som har slått ut, og selv om det er rotete som et sykt helsike her, og jeg ikke har spist varm mat på en stund... så funker det... og dette er bare begynnelsen.

Til andre nyheter, jeg har søkt Student-TV, Kulturutvalget, Lørdagskomiteen og Klubbstyret. Svaret om jeg kommer inn på noe av det burde være rett rundt hjørnet... sånn omtrent torsdag eller fredag, regner jeg med... Jeg satser mest på Student-TV, da jeg kan få litt erfaring innenfor produsering og regissering av TV... de har egen fiksjonsavdeling der! FIKSJON!! JEG ELSKER DET! Så igjen... kryss fingrene for meg

Ooh! Oppdatering to... jeg har fått meg jobb! og endelig har det blitt en litt kul og alternativ jobb... Jobben min går rett og slett ut på å oversette filmtekster fra engelsk til norsk for norsk dvd-utgivelse...
Jeg aner ikke hvordan prosessen fungerer helt enda, men det lover bra så langt!

Så inntil videre! takk for meg... jeg kommer med flere oppdateringer, men sleng gjerne med litt kommentarer så jeg ser at noen faktisk leser dette her!

Student-TV

Jeg har vært på intervju idag, om å få være med på Student-TV crewet... jeg vet ikke hvor gode sjansene mine er til å være med... men jeg håper... jeg håper!

Daniel - En sellout

Ja dere... jeg er en sellout...
noen som leser fast her kommer nok til å tenke "Flate Daniel, dette er for dumt" mens andre sier "wehey! Stå på"

Men jeg har, uten at dette er noe man skal skryte av, min historisk første skikkelige fylleangst idag. I går ble jeg med Johanne og Ole Jørgen på Samfundet, og fikk gjestepass på studenthybelen dems. Der var det høy og lav flaskeføring, og jeg fikk en god del innabords.
Jeg gjorde et par teite ting, som å gå rundt og generelt være plagsom og å irritere ukjente folk, og å vise sesongkortet mitt til nattbussjåføren (samtidig som jeg hadde femtilappen i hånda)
Så idag har jeg finni ut at jeg skal ta det ganske rolig, selv om jeg nok drar ut med faddergruppa mi, til Samfundet... som forresten er en grisesjtilig studentdrevet klubb, fylt med en haug utesteder og faktisk et bibliotek, i tillegg til en storsal hvor kjente artister spiller, åndelige diskusjoner holdes, og folk får utspill for sine kulturelle behov.

Så beklager... jeg er en sellout... men jeg er fortsatt veldig grei da!

Ooh, og en annet nyhet, i min helhjertlige angst over at hele verden hater meg nå, idet alkoholen sakte finner sin vei til urinblæra mi, har jeg faktisk bestemt meg for å utvikle meg selv ved å kjøpe et ganske sjtilig kamera.
Ta en titt på http://shop.lomography.com/lca+/
Jepp, det ser gammelt ut, og det er analogt... men sjekk bildene a!

Så det blir forhåpentligvis en morsom liten tilleggssyssel.

En Dedikasjon!

Dette er en dedikasjon til Kristina... som er en

Rett og slett fordi hun ikke bare, i flere måneder, har fått fram Osrælg Productions gode ord og rykte gjennom å linke til sanger og videoer, men også fordi hun reklamerer litt for min egen blog!
Hennes blogg/side er omtrent tusen ganger bedre enn min, og fortjener derfor skikkelig hederlig omtale!
stikk på http://www.kindred-spirits.moo.no/ og nyt!

Daniel getting jiggy with it!

Jeg var på byen i går! Igjen!
Noen klagde på meg forrige gang, jeg vil ikke nevne navn fordi Thomas kunne bli flau... men sånn er studenttiden, man må forvente seg et par fuktige kvelder midt i hverdagen, uansett kosta ølen 19 kr for 0.30 liter, og jeg syns ikke det var så verst.
Jeg ble kjent med faddergruppa mi, en gjeng som forøvrig virker som en skikkkkkelig flott og allright gjeng, og som jeg gleder meg vannvittig til å bli bedre kjent med. Det får jeg sjansen til idag, hvor jeg skal fly ut gjennom Trondheim, muligens spise litt pizza og sånt.
jeg planlegger å ha med kameraet, så jeg kan skaffe litt fine bilder til denne bloggen.

Jeg vil også si at nå har jeg fått en fin liten reklamedings som "pryder" bloggen... den er ikke kjempefin, jeg vet... men jeg gjør alt for å få en liten bi-inntekt. så for hver person som klikker på en reklame får jeg i overkant av en krone. Hvis alle som leser bloggen min klikker på en hver (og samtidig legger igjen en bitteliten hilsen kanskje til og med), så tjener jeg fort ti kroner om dagen, som igjen er nesten 300 kroner i måneden) Hvis alle trykker ti ganger hver, så kan du jo tenke deg selv!

Uansett er det ihvertfall satt veldig pris på :)

Innredet!

Dette burde ha kommet i går, for det var faktisk da det skjedde. Jeg har nå, med stor hjelp av Johanne, innredet leiligheten min. Resultatet er at 1000 kr har flydd (pluss en liten gave fra mamma... "liten") og at leiligheten min er sinnsykt mye mer personlig.
Jeg har fått en søt liten kontorlampe, en søt liten vindusplante, en stor, men søt plante oppå kontorhylla og et veldig fint skogsbilde... men kronen på verket er nok det sinnsyke lerretbilde av Audrey Hepburn som jeg har stående over senga. Gaaanske kult, spør du nå meg... og jeg føler meg ganske stilfull, egentlig.

Idag var immatrikuleringa! Det skjedde ikke så mye spennende egentlig, taler og slikt, så fikk jeg møte faddergruppa mi, og vi prata og sosialiserte... som vanlig i sosiale sammenhenger hvor jeg ikke kjenner noen er jeg græla treig... men jeg kom meg etter hvert.

Forresten... været her er ganske sykt.... fra blå himmel til regn til blå himmel til regn til blå himmel igjen... man skulle tro det (været altså) var bi-polar.

Daniels Night Out

I går fikk jeg smake litt av stemninga av Trondheim. Mesteparten av dagen satt jeg hjemme... det kan ha noe med at jeg sto opp nesten halv tre (utslitt etter togturen og døgninga døgnet før) men også litt med at jeg egentlig ikke kjenner så mange her borte enda, og i tillegg er buss gaaanske så dyrt.



Etterhvert ble det litt kjedelig å bare sitte og kope, så jeg bestemte meg for å stikke på butikken og kjøpe litt survivalstuff når det kommer til kjøkkenveien. Dermed kjøpte jeg:

• En 3 liters kjele


• En middels stor stekepanne


• En kokkekniv


• Et bestikksett


• Et sett med seks (longdrink) glass


• En pastarøre


• En vanlig stekespade (I plastikk)

(Kan du, kjære leser, finne noe som mangler?)

Så møtte jeg noen bekjente fra Trialeir. Ikke tilfeldig altså, jeg visste at de var i området, og de visste jeg var i området, og vi hadde bestemt oss for å møttes for å ta en tur i Violence Studentby. (Voll Studentby altså, hvis du er skikkelig åndssvak). Vi satt litt her og prata, og gikk etterhvert over til Marte, en jeg kjenner fra litt diverse stæsh, som LIV-kurs, Trialeir oooog gjennom andre.

Så lagde jeg mat! Det var litt kult, jeg sto på fellesarealet og stekte opp bacon og pølser, og følte meg som en skikkelig premiecheff... maten ble ikke grusomt verst den heller... men det ble altfor mye! 1/3 ligger igjen i kjøleskapet og skal brukes som kald, men gyldig, mat idag.

Men, så til poenget... Jeg dro til byen! Ikke bare dro jeg til byen... jeg dro PÅ byen

En kjapp gåtur fra Samfundet stabla jeg meg inn på Den Gode Nabo, hvor jeg skulle møte Johanne og hennes kjæreste Ole Jørgen. De satt allerede ute på en flytebrygge med utsikt til Nidarosdomen. (Det er forresten en helt sinnsykt flott elverekke, med en fin sti rett ved... tror jeg må ta noen sene gåturer i fylla der jeg altså... det var utrolig rolig og trygt og vakkert... (nå høres jeg litt ut som Ari Behn))

Hendelsesforløpet videre var ikke noe unikt... Det var prat om høyt og lavt... sverging om evig troskap og livslange vennskapsbånd (noe som er ganske koselig), prat om filmer, øl, fotballag, osv.
Jeg drakk til sammen 4 øl... så vidt jeg vet, og en vodkadrink... og svei effektivt av 300 kr... femti ekstra hvis du regner med nattbussen hjem.

På vei hjem skjedde det derimot noe sykt. Jeg kommer inn på en seven-eleven for å kjøpe meg en donut, og stiller meg i kø. Bak meg står det to stykker. En dame på et sted mellom 30 og 40, og en gutt, kanskje et par år eldre enn meg, som tilfeldig står og prater sammen. Han er nok ganske full, hun har kanskje tatt et par drinker eller øl. Han spør om hun er på vei til byen, og hun sier hun er på vei fra byen og at festelivet var slutt for henne for en del år siden, jeg kobler litt ut av samtalen, men når jeg kommer på igjen, har en andre dame joina samtalen. (Jeg tror det var henne, men husker ikke helt) Hun sier at denne gutten ikke akkurat er svigermors drøm... heller svigermors våte drøm, og at hun heller så for seg HAN der som en svigermors drøm. Jeg kjenner en mental pekefinger peke mot meg, snur meg, og ganske så riktig. Her står en helt tilfeldig dame og mener jeg virker som en svigermors drøm... jeg takker, smiler og går.
Du verden...

Deretter går vi denne elvesrekninga tilbake, kræsjer hos Johanne et par timer mens jeg venter på nattbussen, og lar tiden gå ved å drikke whisky (blant de tre glassene jeg tok var det søren meg en tolv år gammel whisky... smaksløkene mine har dårlig samvittighet enda) og å spille Buzz.

Klokka tre er jeg forsynt og løper bort til nattbussen som stopper omtrent 3 minutter unna leilighet. O' lykke! Jeg legger meg og sovner, mens jeg kjenner rommet svirre i sirkler rundt meg.

Og dette har på en måte blitt en ny virkelighet... det er snålt ass!

De Trondheim De Grande!

Jepp, nå har jeg da kommet meg någenlunde ordentlig igang. klokken 15.55 vred jeg nøkkelen om og åpnet herved mitt nye hjem, men før den tid var det en lang togtur som bestod av en god mengde soving. Etter å ha hengt her omtrent ti minutter, stakk jeg ned sammen med Johanne, som var mer enn villig til å leke mamma med å finne de tingene hun mente jeg trengte. (Man kan kanskje anklage meg for å være ironisk nå... men det er jeg ikke, hun var kjempestor hjelp) Dessverre ble det ingen Ikeatur, men det blir det! Etter dette fløy vi til leiligheten til Johanne, jeg ble budt på middag og vi så Brick, tjihi. Og så (dette begynner bli oppramsing) Mord og mysterier.
Så var det litt Buzz-spilling med Johanne og hennes kjæreste Ole Jørgen, og etter det tok jeg med meg mitt lånte sengestæsh, dyne og pute, og tok Dragvoll bussen hit...


Du verden så rart det er å bo alene...

Forventninger

Ja... jeg skriver ikke så ofte inni her... jeg vet det, det er teit og synd, men sånn har det blitt.

Hvis du har fulgt smågodt med, så vet du at jeg har kommet inn på Filmvitenskap på NTNU i Trondheim. (Gamle drømmer may yet to be real) Vel, om ikke lenge har dagen kommet. Dagen da jeg offisielt forlater reiret og drar ut for å se meg rundt i verden... en handling som tilsvarer å pakke et par dagers matrasjon inn i et skjerf og ta det på ryggen, bare at dette skjerfet er byttet ut med en stor bag, og i tillegg en billast med ting som data, tv og Xbox.

Fredag den 10, klokken 06.01 reiser toget mitt fra Tønsberg, og omtrent klokka ti på 3 har jeg ankommet Nidaros. Det er da et faktum at venner og bekjente jeg har kjent for lenge siden, og nesten akkurat har rukket å treffe vil, ihvertfall i midlertidig grad, tilhøre fortiden, istedetfor den nuentlige nåtid, som de alltid har gjort.

Jeg bygger opp et liv fra scratch, nærmest. En ny utdanning som har lite med tidligere utdanning, egen leilighet, egen økonomi, og med hederlige untak nesten helt nye venner... ganske så sykt.

Så hva skal jeg føle? I høyeste grad føler jeg meg grusomt spent... jeg mener... gå og legg deg førsteklasse videregående... om det var merkelig å danne seg nytt klassegrunnlag, så er det søren meg rart å måtte danne seg helt nye gulv å stå på. Jeg kan dog ikke føle annet enn litt vemodighet også... de siste månedene har jeg på en måte utviklet nye vennskap med folk jeg følger meg skikkelig vel med, men nå er det ingen sjanse at jeg liksom kan få enda en vennegjeng, for nå drar jeg jo. Forhåpentligvis kan MSN, du kjære velsignede verktøy, være en god støtte i å holde kontakten med folk.

Forhåpentligvis hjelper denne omveltning i tilværelsen meg til å skrive innpå her mer... og kanskje i større grad inkludere bilder, og sånne flotte greier alle andres blogger ser ut til å ha. Men den som lever for se!

Inntil da! Cheerio, gamle og nyfunne venner! Takk for alt for denne gangen, og er jeg helt sinnsykt heldig, så kanskje får vi en nyvunnen kontakt en gang i tiden!

Igjen... den som lever for se!

*Daniel logs off*