En oppsummering så langt

For et par dager siden hadde jeg vært her i Trondheim i... to månder. En sjettedels år alt... det er ganske sykt å tenke på. La meg nå ta en liten tanke eller to og oppsummere hva som har skjedd i løpet av den tiden.

Jeg har:

* Fått meg en skikkelig knall faddergruppe
* Fått meg noen mer permanente bekjentskaper av denne faddergruppa
* Joina Student-TV
* Blitt kjent med hybelfolk. (Derav hatt et par fyllekvelder, en pokerkveld og en drøy time med Family Guy)
* Fått en liten haug nye bekjentskaper i Student-TV
* Laget to saker for Student-TV og fått stemmen min ut på lokaltv
* Fått en godkjent Ex Phil øvelse
* Fått både ris og ros av en Schrødingers Katt journalist
* Filma Aylar Lie
* Filma Minor Majority
(Mye Student-TV her nå, merker jeg... men det har dominert litt)
* Vært hjemme på Jøndalen, noe som var en skikkelig høydare.

Det skal også nevnes dog, at selv om Jøndalen i år var fantastisk, så var det en ting jeg ikke følte i det hele tatt når jeg kom tilbake til Trondheim, og det var den alltid tilstedeværende følelsen av mild depresjon og ensomhet. Denne følelsen var det helt blotta for i år... og jeg har en teori om hvorfor det er sånn:

I Trondheim er det en helt ufattelig bra stemning... det er ikke noe helt plasserbart, men det er bare en generell trygghet jeg ikke opplever i Tønsberg. Det kan ha mye med at 20% av befolkninga her til enhver tid er studenter, og det er en viss trygghet i det, man føler seg aldri alene, selv ikke når man er hjemme, for det er alltid noen å prate med rett over gangen.

En annen ting kan være at jeg ble kasta rett inn i Student-TV med en gang jeg kom hjem, med både kamerajobb og egen sak å skjøtte, det ble også et par øl samme mandag jeg kom hjem (jaja! jeg er student... jeg har lov å feste på en mandag)

Så en oppsummering så langt: Trondheim er en fantastisk by. Det føles litt som Jøndalen egentlig... når man skal forklare hva som skjer der så sier man ting som "Joo, man går på skole, man stikker på fest, prater litt og sånt" og det vil ikke yte det fantastiske her for fem flate øre, akkurat som "spille kort og høre på musikk" som man gjør på Jøndalen.

Men hvis du er redd for at å bo i Trondheim overskygger Jøndalen, slapp av. Jøndalen er fortsatt himmelen... det er bare det at Trondheim er et fantastisk hverdagshjem sånn ellers.

Og nå er det bare å finne den fordømte kjærligheten da... flate!


PS: Jeg tok en titt på gamle postinlegg, og fant dette snart årsgamle inlegget... rart hvordan ting forandrer seg, mens noe er som det alltid har vært

http://gnomheim.blogspot.com/2007/01/heisann-2007.html