torsdag 30. november 2006
Gildeworker Daniel
Ingen andre nyheter. Jeg har vært i byen og handla litt... bytta den føkkings Morten Abel cd-en min inn i Kung Fu Hustle og Twin Peaks - Fire walk with me! (Take that, føkkings Morten Abel)
I kveld skal jeg slappe av og forberede meg til morgendagen. Det ordner seg nok, og med litt hell blir det litt trimmings ut av det også!
Vitenskapens undre... hvor små vi egentlig er
En dag oppdaget noen vitenskapsfolk en liten bit på himmelen som var litt lysfattig i forhold til resten. området var omtrent en tidel av månen i diameter (sett fra vårt perspektiv) og var omtrent like stort som om du holdt et sandkorn på armlengde. De bestemte seg for å prøve å finne ut av dette, og fikk da Hubbleteleskopet til å ta bilder av stedet i ti dager. Dette bildet er resultatet: (Stor fil, vær tålmodig) det er verdt det. (Kjempe stor versjon av bilde: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/4/4f/HUDF.jpg )
Dette er utrolig nok i seg selv... men tenk på dette, hver ENESTE lysprikk på dette bildet er ikke av en sol, men av en GALAKSE. Altså, hver og en av disse 10.000 + lysprikkene er en prikk på størrelse med vår egen melkeveien. med en GOOOOOD deel milliarder stjerner tilknyttet.... Føler du deg liten? Det gjør ihvertfall jeg.
Lang dag, men ganske kjapp allikevel
Det skal også sies at jeg ikke har kjørt en så behagelig vei som veien til Revetal på lenge. En mil med deilig landevei uten biler og behagelig musikk. Det var noe av det jeg gleda meg mest til før jeg var ferdig.
Deretter bar det til muttern, som hadde bedt meg til middag i anledning å treffe hennes nye kjæreste. (Yes, mamma får oftere kjæreste enn meg, det syns jeg er litt flaut for min egen del)Selv om det var en hyggelig middag, fikk jeg en ganske lite hyggelig nyhet, katteungene våres (som ikke er så små lenger) må i løpet av morgendagen bøte med livet... vi har ikke funnet noen eiere, og mamma begynner å bli drittlei.
onsdag 29. november 2006
Kvelden har senket seg, El Økonomi.
Planene begynner å bli klare... de økonomiske ihvertfall. Jeg satser på å ihvertfall tjene 5000 kroner i måneden, og det er hvis jeg jobber ganske lite og chiller'n mye. 2500 av disse går til fattern, og 1000 av de igjen går til husleie, mens 1500 går til å nedbetale studielånet mitt.
Da har jeg 2500 i måneden å rutte med, og som sagt, igjen... dette er hvis jeg jobber lite og chiller.
Jeg har laget mat i dag, Nachos faktisk. Det ble faktisk overraskende vellykka, og det er utrolig hvor godt Tortilla smaker som middagsrett. Fattern var også imponert, og etter at jeg hadde sovna på sofaen, så han sitt snitt til å forsyne seg av den nest siste porsjonen som var igjen. Man vet man har laget god middag når de andre som spiser føler at det blir for dumt å la rester ligge igjen.
Så nå har jeg altså bestemt meg for at hver av de dagene jeg har fri, og ikke gjør noe annet, så skal jeg lære meg selv å lage, og samtidig lage, en ny spennende rett. Mat er veien til en kvinnes hjerte sier de, og skal jeg noengang på en hjemmedate, så kan det jo ikke være noe annet enn positivt å kunne koke opp et par fine retter!
Ellers er det lite å oppdatere som jeg ikke fikk i forrige bunch. Jeg vil si at alle som vet å verdsette god blogging burde ta seg en titt på http://tenkepausen.blogspot.com. Siden skrives av en god kuffenvenn og storebror til en annen god kuffenvenn av meg, en fornuftig kar med mange fornuftige tanker.
Til sist vil jeg også få lov til å anbefale en god bok: Harald Rosenløw-Eeg - "Alt annet enn pensum" syk bok som er på-kanten satirisk til ungdomskoleliv!
Kvelden har senket seg, og jeg ønsker dere alle en flott natt! Til neste gang, kjære lesere!
tirsdag 28. november 2006
En sløv dag
I mellomtiden kan jeg jo sitte her og planlegge litt høyt hva jeg skal bruke min nyvunne fritid på. Siden jeg jobber på hverdager har jeg litt mer kontroll over når jeg kan jobbe i helger, og vice versa.
Jeg har tatt meg den fritid å lage en liten liste
- Begynne å jogge litt
- Lage middag til fattern
Lang og fin, eller hva? Men det er alltids noe å starte med. Dessuten har jeg en saksofon jeg også må lære meg (Utlånt av en hederlig vennine med navn Kristina)
Ok... skifter fokus helt... i går kjøpte jeg den nye Morten Abel cd-en (jada, litt fan av morten abel) Men ÆRLIG TALT for noe kundefiendtlig dritt den var stappa inn i. Alle musikkfilene lå skjult langt inni enkrypterte filer som bare cd-ens "Player" kunne spille av. Resultatet? Sangene kan hverken flyttes inn i digitale spillelister eller legges over på MP3... og SPØR meg hvor ofte jeg gidder å bytte en cd bare for å høre på musikk. Jeg vurderer seriøst å sende den tilbake til butikken med krav om å få pengene igjen. Jeg har ikke lyst til å støtte et selskap som går utifra at enhver person er en skurk.
Vel vel, Daniels eventyr fortsetter senere... vent spent kjære seere
Velkommen!
Velkommen til Daniels første forsøk som blogger for n-te gang.
Denne gangen skal jeg faktisk prøve å skrive noe langt, fint og flott, men som dere vet... det er ikke så lett.
La meg først få lov å presentere meg selv.
Jeg heter Daniel, er i den flotte (og helt myndige) alderen 18 år, og inntil nylig var jeg student på Lærerhøyskolen. Dette forandret seg da jeg for en drøy uke siden fant ut at dette ikke funka, og så gikk etter en jobb. Denne jobben kom raskere enn jeg hadde trodd i form av Adecco, et selskap, som inntil jeg får bedre kunnskap, er som en gudegave for jobbtørste mennesker som meg selv.
På fritiden henger jeg på en fritidsklubb som heter Kuffen. Dette er en fantastisk hyggelig ungdomsklubb hvor mange av mine favorittmennesker henger.
Meg som person ellers er vel best definert utifra andre, så hvis du virkelig lurer kan du spore ned mine nærmeste venner, familie eller fiender og spørre. Alle vil gi hvert sitt svar, og du kan bruke disse til å pusle sammen et bilde av meg. Deretter kan du sende det til meg, for jeg er virkelig nysgjerrig.
Så, tilbake til min depart fra skolen. Skolen gikk ikke grusomt bra, oppgavene mine var middelmådige, og jeg kunne nok sikkert vært mer aktiv i gruppearbeid. Sånn er livet, og jeg måtte komme meg vekk fra det. Nå ligger en skummel og uoppdaget verden foran meg, og med et studielån på 10 000 og et ukjent antall jobbedager kan man si at jeg har en relativt spennende tid foran meg. Dette er en av grunnene til at jeg valgte å starte denne bloggen. Kanskje kan jeg se tilbake på den om ti år og le av mine egne tanker. Det hadde vært morro, om muligens bare en drøm langt uti horisonten.
Vel, det får være alt for idag... kanskje kommer det tøffe oppdateringer etterhvert... jeg skal nå ihvertfall gjøre mitt beste!
Adjø, adjø!