http://osr.myminicity.com/
Støtt han ved å flytte inn der! Woop! (trykker du på linken, øker befolkningstallet med 1)
fredag 28. desember 2007
torsdag 27. desember 2007
lørdag 15. desember 2007
Ex Phil ferdig! Juleferie!
Hurrraaaaa! Det gikk ikke så verst idag... dvs. jeg håper på en D... her om dagen var jeg fornøyd med en E, men kneika har gått litt høyere. Etter en natt hvor Ariestoteles og Sokrates ikke ville la meg være i fred, og ca. tre timers søvn, skrev jeg litt over seks sider håndskrevet materiale om hvordan vi kunne være sikker på at vi kunne sanse verdenen eller ikke. Etter å ha vært ferdig, gikk jeg omtrent som en zombie bort og leverte, så trøtt var jeg. Jeg orka nesten ikke prata engang. Det bar hjem og rett i seng, hvor jeg sov gode tre og en halv time. Deretter var det på tur for å diskutere neste års underholdningssendinger.
Nå er jeg beintrøtt...
og jeg ser at innleggene mine i det siste har vært kun oppsummeringer, og dermed har sunket skikkelig i kvalitet... jaja!
Jeg er sliten!
Nå er jeg beintrøtt...
og jeg ser at innleggene mine i det siste har vært kun oppsummeringer, og dermed har sunket skikkelig i kvalitet... jaja!
Jeg er sliten!
fredag 14. desember 2007
Ex Phil
Æsj! Ex Phil er noe møkk! Som den ufattelig uansvarlige personen jeg er så starter jeg pugging av Ex Phil stoffet DAGEN før jeg skal ha eksamen. Smart, eller hva?
Men jeg har fått et par tips, og jeg er ikke alene, og det verste som skjer er at jeg stryker og må ta det neste semester, så så stor krise er det ikke altså. Men det er fortsatt litt stress, for jeg vil jo gjerne stå første gang!
I tillegg er jeg sulten!
Men ellers går det egentlig sinnsykt bra her oppe, selv om jeg er klar for å komme meg hjem og møte alle dere folk jeg ikke har sett på tusenvis av år. Det skal også bli fint!
Men jeg er litt overanstrengt nå, så jeg gidder ikke skrive mer!
Men jeg har fått et par tips, og jeg er ikke alene, og det verste som skjer er at jeg stryker og må ta det neste semester, så så stor krise er det ikke altså. Men det er fortsatt litt stress, for jeg vil jo gjerne stå første gang!
I tillegg er jeg sulten!
Men ellers går det egentlig sinnsykt bra her oppe, selv om jeg er klar for å komme meg hjem og møte alle dere folk jeg ikke har sett på tusenvis av år. Det skal også bli fint!
Men jeg er litt overanstrengt nå, så jeg gidder ikke skrive mer!
torsdag 29. november 2007
Kaizers
Jeg hørte akkurat på "Kontroll på Kontinentet" idag. Den har jeg ikke hørt på kjempelenge. Det var som å hilse på en gammel venn...
mandag 26. november 2007
En liten sang
Så en kamerat fra Tv-en introduserte meg for Fruity Loops, et musikkprogram som er vannvittig stilig bare man skjønner noe annet (noe jeg, etter uttalige forsøk, nå endelig klarte)
Resultatet, etter litt prøving og feiling er to sanger, som til tross for åpenbart amatørhet, har truffet meg litt i hjertet, fordi de faktisk er lyttbare. Så væsshego!
To sanger laget av en kar som ikke har mye rytme eller sans for gehør!
Resultatet, etter litt prøving og feiling er to sanger, som til tross for åpenbart amatørhet, har truffet meg litt i hjertet, fordi de faktisk er lyttbare. Så væsshego!
To sanger laget av en kar som ikke har mye rytme eller sans for gehør!
lørdag 10. november 2007
Sudden Death
Noen gang opplevd å ha gått til butikken, kjøpt noe og gått ut, for å bruke tid på å gå hjem, for så å finne ut at du har glemt noe som er helt grunnleggende for middagen? Så må du gå tilbake mens du surmuler over hvorfor i alle dager du ikke kunne huske den siste varen, så hadde du slippi alt dette her?
Eller at et kamera du kjøper viser seg å være dritt, og du skjønner du har kasta bort 1500,- kroner?
Eller at cd-en du kjøpte bare inneholdt dritt?
Alt dette er ganske bortkasta, men det er overhode ingenting i forhold til den mengden bortkastethet som de som dør opplever! Tenk på det!
For ikke så veldig lenge siden gikk en elev på en finsk skole berserk og tok syv andre med seg i døden, blant disse fem andre elever. For en måte å dø på! Å gå til det stedet man tilbringer 6-7 timer daglig i 10 år for å kunne være forberedt på livet, også blir man drept. Tenk på hva de kunne brukt de 6-7 timene per dag de siste tre årene (la oss si at noe av det de har lært er grunnleggende for å forstå ting og sånt, men det er helt sikkert mye der som de også kunne ha klart seg uten)
Tenk å stå opp en dag, uvisst om at man selv aldri kommer til å legge seg ned i den senga igjen, at man om kun få timer kommer til å være sittende fast i en bil og merke livet dø ut av en, mens man tenker over hvor bortkasta så mye har vært. Så sårbare vi er for det meste er det nesten litt rart vi ikke frykter dette med død mer, men vi har vel forstått at dette er noe naturlig, som vi bare må tåle.
Det er så mye man går rundt og bekymrer seg for hele tiden. For ikke mange ukene siden var jeg kjemperedd for en Film & Fortellingsoppgave jeg hadde, og bare et par uker før det hadde jeg en Ex Fac eksamen som jeg fortsatt er litt redd for. Man kan være bekymra for at man opptrådde dumt på festen i går, eller at man kanskje ikke burde klina med den og den. Man kan bekymre seg over at pengene ikke kommer til å strekke til.
Men i bunn og grunn er det ganske trivielle greier i forhold til evig mørke...
Det er ganske sykt å tenke på egentlig syns jeg, uten egentlig å være noe særlig reddere for døden nå enn før, men det er jo en tanke som ikke slår meg personlig så ofte, ihvertfall. Veldig sjeldent står jeg opp og tenker "Dette kan være min siste dag i live", men det kan jo faktisk det, millioner opplever det daglig.
Jeg tror jeg setter en strek der, for det var egentlig bare det poenget med dette bloginnlegget var... å tenke for megselv hvor skjøre vi egentlig er.
Eller at et kamera du kjøper viser seg å være dritt, og du skjønner du har kasta bort 1500,- kroner?
Eller at cd-en du kjøpte bare inneholdt dritt?
Alt dette er ganske bortkasta, men det er overhode ingenting i forhold til den mengden bortkastethet som de som dør opplever! Tenk på det!
For ikke så veldig lenge siden gikk en elev på en finsk skole berserk og tok syv andre med seg i døden, blant disse fem andre elever. For en måte å dø på! Å gå til det stedet man tilbringer 6-7 timer daglig i 10 år for å kunne være forberedt på livet, også blir man drept. Tenk på hva de kunne brukt de 6-7 timene per dag de siste tre årene (la oss si at noe av det de har lært er grunnleggende for å forstå ting og sånt, men det er helt sikkert mye der som de også kunne ha klart seg uten)
Tenk å stå opp en dag, uvisst om at man selv aldri kommer til å legge seg ned i den senga igjen, at man om kun få timer kommer til å være sittende fast i en bil og merke livet dø ut av en, mens man tenker over hvor bortkasta så mye har vært. Så sårbare vi er for det meste er det nesten litt rart vi ikke frykter dette med død mer, men vi har vel forstått at dette er noe naturlig, som vi bare må tåle.
Det er så mye man går rundt og bekymrer seg for hele tiden. For ikke mange ukene siden var jeg kjemperedd for en Film & Fortellingsoppgave jeg hadde, og bare et par uker før det hadde jeg en Ex Fac eksamen som jeg fortsatt er litt redd for. Man kan være bekymra for at man opptrådde dumt på festen i går, eller at man kanskje ikke burde klina med den og den. Man kan bekymre seg over at pengene ikke kommer til å strekke til.
Men i bunn og grunn er det ganske trivielle greier i forhold til evig mørke...
Det er ganske sykt å tenke på egentlig syns jeg, uten egentlig å være noe særlig reddere for døden nå enn før, men det er jo en tanke som ikke slår meg personlig så ofte, ihvertfall. Veldig sjeldent står jeg opp og tenker "Dette kan være min siste dag i live", men det kan jo faktisk det, millioner opplever det daglig.
Jeg tror jeg setter en strek der, for det var egentlig bare det poenget med dette bloginnlegget var... å tenke for megselv hvor skjøre vi egentlig er.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
